Forfatter: Simon

  • Mellom det kunstige og det naturlige

    Mellom det kunstige og det naturlige

    Sissel Fredriksen (f. 1963, Tromsø) viser en serie nye tegninger i sal 2. Fredriksen har arbeidet med to ulike teknikker; «Frottage» – en form for avtrykk av gjenstander, og den mer tradisjonelle tegningen langsomt framstilt strek for strek. Kunstneren er opptatt av de motsetningene det er mellom de ulike uttrykkene, både visuelt og teknisk. Sissel Fredriksen har også sammenstilt to ulike visuelle elementer i arbeidene sine. På den ene siden naturen, og på den andre siden det menneskeskapte. Hun sier følgende om arbeidene sine:

    «For meg har naturen en sentral rolle i bildene. Naturen med stadige skiftninger; harmoni og så disharmoni, ro og så voldsom dramatikk, uro og så et fredelig øyeblikk. Aldri ingenting, alltid noe. Naturen som noe man er i, omgitt av, beveger seg i, tråkker på og som alltid er til stede. Naturen er også et slags åsted for tidligere hendelser, og et sted der det menneskeskapte griper inn. Tegneavtrykkene av ting – deler og biter, blir som en dokumentasjon på noe som har vært der, som et spor, en forsøpling, et fremmedelement. De har blitt løsrevet fra sin sammenheng og funksjon og har inntatt en fragmentert rolle der de inngår i naturen.»

    Sissel Fredriksen er utdannet fra SHKS (1986-89) og fra Vestlandets kunstakademi (1989-93). Hun har hatt separatutstillinger bla. i Tromsø Kunstforening (2004), Nordnorsk Kunstnersenter (2005 og 2010) og i Tegnerforbundet (2008). Hun har også deltatt på en lang rekke kollektivutstillinger i hele Norden.

  • Mari Slaattelid

    Mari Slaattelid

    Mari Slaattelid presenterer koloristisk briljante og tematisk utfordrende malerier i en gnistrende god festivalutstilling i 2013.

  • Mot en høyere virkelighet

    Mot en høyere virkelighet

    Mari Slaattelid presenterer koloristisk briljante og tematisk utfordrende malerier i en gnistrende god festivalutstilling.

    Anmeldelse i Klassekampen av Mona Gjessing ( kultur@klassekampen.no )

    En av Norges største kunstnere, tidligere Carnegie Art Award vinner Mari Slaattelid, stiller for tida ut rundt 20 oljemalerier i 100-årsjubilanten Haugesund Kunstforening. Slaattelid fyller den lyse hovedsalen og en mindre tilstøtende sal med koloristisk briljante, utpreget stofflige og tematisk utfordrende malerier. De fleste tilvirket spesielt for den aktuelle filmfestivalutstillingen, enkelte produsert i forbindelse med mønstringen i Kunstnerforbundet i Oslo for snart to år siden.

    «Himmelsentrum» handler, kort fortalt, verken om astronomi eller om meteorologiske forhold, men, i det store og det hele, om den evig aktuelle kampen – både i oss selv og i samfunnet for øvrig -mellom edelhet og usselhet, mellom å strekke seg etter idealer eller å avfinne seg med litenhet. Til en viss grad peker bildene på fraværet av en felles kosmologi, og en del av motivene er, kanskje som en konsekvens av den uklare situasjonen vi lever i, av det mismodige, stille slaget.

    Enkelte av bildene handler om andre typer problematikker. I et bilde som «Festival» skinner, for eksempel sorg­ munterheten gjennom: Visst blafrer de lilla vimplene livlig som en vannrett midtakse i bildet, men i fargesfæren gråfiolett skapes ikke den helt store følelsen av feiring og spennende kåringer.

    Forøvrig tenker jeg at den filmen som høstet flest priser på filmfestivalen i Haugesund i år matcher nettopp dette bildet godt: Dag Johan Haugeruds «Som du ser meg» -en dypsindig, etterlengtet og tvers gjennom gjenkjennelig film for de av oss med følelsen av at det først og fremst er særegne strukturer i eget sinn som står i veien for å passe inn. Sorry for my english.

    De sterkeste bildene i utstillingen knytter seg til bearbeidinger av eller allusjoner til tematikken og utformingen av et spesifikt takmaleri av den italienske maleren Giovanni Battista Tiepolo (1696-1770). Maleriet har tittelen «La Virtù e la Nobiltàvincono l’Ignoranza» (Dygden og et nobelt sinnelag seirer over uvitenheten).

    Alle bildene er malt på aluminiums- og pleksiplater, bortsett fra tittelbildet, «Himmelsentrum», som er malt på lerret. I Tiepolos himmelmaleri representerer mennesket dygdene og demonstrerer hvordan det gode seirer over det onde. Slaattelid har lånt det symmetriske omrisset i det nevnte bildet, og i hovedverket på utstillingen, «L’ignoranza», inkorporerer hun – om enn ikke direkte – også en av figurene i Tiepolos maleri. En sjablongmessig svart figur malt som om den falt i kraftig tempo nederst mot kanten i den ene halvdelen av det loddrette, todelte bildet.

    I de øvrige bildene i serien knyttet til Tiepolos takmaleri er det oppdelingen av maleriflatene i to delvis fyldige, delvis transparente fargeflater, og omrisset av Tiepolos maleri som fungerer som en kjip, halvstygg ramme som går igjen.

    Bildet «Tiepolo, rosagul» er et av seriens perler. Fargekombinasjonene og malerienes faktur – det vil si overflatene og de underliggende sjiktene som skinner gjennom – er et direkte fysisk resultat av Slaattelids håndverksmessige, mesterlige utførelse.

    En engelsk oversettelse av Tiepolos bildetittel er malt inn som tekst i det smaragd­ grønne, himmelblå, beige og grå maleriet «The Triumph», og i likhet med «Himmelsentrum»  strutter motivet av en tillit til dygdene og nobelhetens kraft.

    l en del av de utstilte maleriene som ble laget til utstillingen i Kunstnerforbundet i 2011 er det tiltroen til kunsten og det ikke-materielles tilstedeværelse gjennom maleriet som dominerer. Staffeliene brukt som formelementer og energiske linjer i maleriene vitner om en viss tiltro til kunsterfaring og skapende arbeid som bidragsyter til et meningsfylt liv. I enkelte av bildene utgjør linjene i den skjematiske framstillingen av staffeliene de reine rakettliknende transcendenssymboler.

    Når det er sagt: Slaattelids malerier består, som nevnt, av mange sjikt og noen entydig kunstner er hun definitivt ikke. Jeg slutter meg med dette til et utsagn fra kunst­ kritiker Arve Rød, som i en årrekke har fulgt Slaattelid på nært hold, og som har produsert en velklingende tekst knyttet til årets festivalutstilling:

    «Himmelsentrum er, som Slaattelids kunst for øvrig, en invitasjon til å reflektere over kunst som noe udefinerbart og i positiv forstand «til overs» – noe som ligger mellom påståelighet og tvil, som finner et rom mellom på den ene siden det trivielle ved tingene og hverdagslivet, og på den andre et stort alvor, med potensial til å ta inn over seg liv og død».

     

  • Himmelsentrum/ Sky Centre

    Himmelsentrum/ Sky Centre

    Torsdag 15. august kl. 19.00 (dørene åpner kl. 18.30) åpnes utstillingen «Himmelsentrum/ Sky Centre»  med malerier av Mari Slaattelid (f. 1960) i Haugesund Billedgalleri. Det er med stor glede at Haugesund Kunstforening ønsker Mari Slaattelid velkommen som årets filmfestivalutstiller 2013. 

    Slaattelid er utdannet ved akademiene i Bergen, Düsseldorf og Oslo, og regnes som en av de fremste norske kunstnerne i sin generasjon. Hun har stilt ut ved og er representert av sentrale norske og nordiske  kunstinstitusjoner, som Astrup Fearnley Museet, Nasjonalmuseet, Louisiana (Humlebæk), Statens  Museum for Kunst (København), og Kiasma (Helsinki), og er innkjøpt av en rekke private og offentlige  samlinger i Norge og utlandet.

    Mari Slaattelid arbeider hovedsakelig med maleri, men også tegning og fotografi. I maleriet vektlegger hun billed-ideens samspill med uttrykkskraften i farge og overflate. Bildene kan ha innslag av tekstfragmenter, logo-lignende figurer og ornamenter, eller de kan være rene landskaper. Slaattelid benytter gjerne konkrete verk fra kunsthistorien som portaler til resonnement om bilder, og til den tvetydige, men fundamentale verdien kunst har i den store sammenhengen. Skribent og billedkunstner Arve Rød introduserer oss for Mari Slaattelids kunstnerskap i en tekst skrevet spesielt for Filmfestivalutstillingen:  «I utstillingen i Haugesund Billedgalleri åpner Slaattelid for en samtale med den italienske senbarokk-  eller rokokkomaleren Gianbattista Tiepolo, og hans verk «Dyden og et edelt sinn seirer over uvitenheten»,  et takmaleri utført i Palazzo Manin i Venezia på 1740-tallet. […]

    Gjennom bilde etter bilde i utstillingen lar Slaattelid originalmaleriets symmetriske omriss, med og uten figur-silhuettene, fremtre som abstraherte pekere til utgangspunktet. Motivet er redusert til et tilnærmet monokromt, relativt flatt maleri, med grafisk harde kontraster mellom fargefelt som øker scenens  dramatisk konfronterende innhold: kampen mellom det opphøyde og det uverdige.

    Sammen med andre former som illuderer åpninger for lys, så som toppunktet i kuppelen i en basilika, legger «Himmelsentrum» til rette for en samtale om kunst som et kraftfelt for både den enkeltes innsikt i  seg selv, og om ideen om et edelt, opplyst fellesskap. Slaattelid benytter seg av bilder fra lavkultur og fortidskultur (historisk kunst); ikke nostalgisk eller i ærbødighet, men for å kritisere og peke på sider ved tiden vi lever i. Tiepolo fremstiller på en umiddelbar og liketil måte det vi underslår, ikke tillater oss å  problematisere, eller som vi holder oss for gode for – som kampen mellom det gode og onde.

    «Himmelsentrum» er, som Slaattelids kunst for øvrig, en invitasjon til å reflektere over kunst som noe udefinerbart og i positiv forstand «til overs» – noe som ligger mellom påståelighet og tvil, som finner et rom mellom på den ene siden det trivielle ved tingene og hverdagslivet, og på den andre et stort alvor,med potensial til å ta inn over seg liv og død.» (utdrag fra teksten) Mari Slaattelid presenterer utstillingsprosjektet slik:

    HIMMELSENTRUM/ SKY CENTRE:
    «Utstillinga er sett saman av rundt 20 bilete, i hovudsak maleri i olje på aluminiums- og pleksiplater. Bilda varierer i storleik frå 180 x 180 til 50 x 60 cm. Ein del av arbeida knyter seg til eit spesifikt takmaleri av Giovanni Battista Tiepolo (1696-1770), med tittelen «La Virtù e la Nobiltà vincono l’Ignoranza»/ «Dygda og eit nobelt sinnelag sigrar over fåkunna». Tiepolos maleri er eit karakteristisk himmellandskap og ”forsvinningsnummer” der menneske representerer dygdene og set i scene korleis det gode sigrar over det vonde. Ut av dette teatret har eg lånt det minst underhaldande, det symmetriske omrisset, og viljen i det slutta formatet til å presentere ein heilskap, ein kosmologi. Eg har repetert Tiepolo i ulike format, i ståande og liggande versjonar, i distinkte, skarpt definerte fargar. Maleria er utan andre av Tiepolos sjanger-kjenneteikn enn innkransinga av eit ”verds-bilde” og ei problemstilling, men dei er delte på midten mellom grått og gult, orangeraudt og raudlilla, blått og grønrosa, slik Tiepolo deler bildet i to når han stiller det låge opp mot det høgverdige.

    Omrisset eg har brukt er ein litt inflatert grafisk figur med minningar om reklameskilt og kommodespeglar ingen vil ha. I himlinga i eit veneziansk palass er forma eit slags arkitektonisk rest-areal og ei negativ form, eit asurblått auga i sentrum av taket, innanfor rokokko-eller barokkrammene sin siste sirkel.

    For meg har takforma vore ein ny tilgang til landskapet, som eg alltid er ute etter. Når ein i bilde etter bilde held fast ved samme form, fristiller ein seg på andre felt, til dømes i arbeidet med å byggje ein karakter av få og optimalt verksame fargar. Tiepolo set motsetnader i scene på blå botn, eit himmelsentrum i rommet, eit landskap for vektlause. I parafrasene har eg sett mi lit til fargearbeidet, ekstasen i det stilleståande, konfrontative, todelte. Når horisonten reiser seg, er den eit hjørne å runde: Tiepolos omriss dreg med seg minnet om at dette er landskap. Allegorien er erstatta av to fargar langs ein akse midt i bildet og tablået er henta ned frå taket til augnehøgd på galleriveggen.»

    Mari Slaattelid

  • Å stave et bilde feil

    Å stave et bilde feil

    Haugesund Kunstforening fyller 100 år og fyller salene med malerier av Slaattelid. 15. august – 15. september.

    NON-FOOD står skrevet med store bokstaver på et av maleriene i overlyssalen på Kunstnerforbundet. To  ganger, som et stempel over øvre, venstre hjørnet slår den kontante ordlyden mot oss idet vi entrer det  ærverdige utstillingsrommet. Bildet  består utover dét av en oppstabling
    av halvt gjenkjennelig inventar eller geometriske konstruksjoner: stjerneformer og liggende, eller kanskje svevende staffelier. For den som kjenner Mari Slaattelids nyere produksjon, er både disse formene og utstillingens øvrige visuelle grep, en karakteristisk kunstnerisk signatur. Staffeliet, flagget, kniplingsmønstre, utflytende «malings-blob’er» og grafisk flate landskaper i serier har blitt brukt av Slaattelid som symboler og tegn i en pågående diskusjon kunstneren har ført over to tiår, om maleriet i kunst, om bilders kraft og betydning, og om hva et bilde i det hele tatt er.

    (Les resten av artikkelen hos Norske Kunstforeninger)

  • Petter Steen om «Bordbønn»

    Petter Steen om «Bordbønn»

    Under et besøk i Haugesund Billedgalleri som barn så Petter Steen jr. Ole Frøvigs maleri «Bordbønn» for første gang. «Først da jeg ble voksen har jeg sett alt det bildet tar opp i seg av pietisme og haugiansk tradisjon.»

    – Hvorfor kan du ikke glemme dette kunstverket?

    Det tar opp i seg noe som ligger veldig dypt i kulturen vår.

    – Hva gjorde sterkest inntrykk på deg ved bildet?
    Stemningen i komposisjonen, det veldig spartanske interiøret. Alvoret taler sterkt til oss som ser bildet.

    Ole Frøvigs Bordbønn

    – Hvilke tanker, følelser vekker kunstverket?
    Det får meg til å føle at jeg er glad for at jeg lever i vår tid, ikke for 100 år siden da kristendommen var veldig streng. Vi har fått en gladere tilnærming til religion enn vi hadde den gang. Det føles godt at «O du som metter liten fugl» har avløst denne bordbønnen.

    – Hvor viktig er visuell kunst for deg?
    For meg er det veldig viktig, fordi kunst utfordrer oss både kognitivt og emosjonelt. Det stimulerer følelser, tenkning og refleksjon. Noe vi trenger mer enn noen sinne.

    – Hvorfor?
    Fordi vi bombarderes med så mange inntrykk både når det gjelder lyd, bilde og skrift i en digitalisert verden. Derfor er det enda viktigere å la tankene få ro til å reflektere. Kunsten egner seg til det.

  • Hvilket kunstverk kan ikke du glemme?

    Hvilket kunstverk kan ikke du glemme?

    Vi vil gjerne høre din uforglemmelige kunstopplevelse!

    Haugesund Kunstforening har formidlet kunst i 100 år og vil i år gjerne at du kan fortelle oss om dine opplevelser med kunst. Svar på spørsmålene nedenfor og send informasjonen til postmottak.billedgalleriet@haugesund.kommune.no.

    Din historie presenteres på skjerm i Haugesund Billedgalleri og på våre facebook- og nettsider.

    Kunstverket jeg aldri glemmer
    1) Hva er tittel på verket og hva heter kunstneren?
    2) Når og hvor så du verket?
    3) Kan du beskrive verket? (motiv, farger, uttrykk, figurativt / nonfigurativt)
    4) Hvorfor kan du ikke glemme dette kunstverket?
    5) Hva gjorde sterkest inntrykk på deg ved verket?
    6) Hvilke tanker/ følelser vekket verket?
    7) Vet du hvor det befinner seg i dag?
    8) Hvor viktig er visuell kunst for deg?

    Vet du hvor vi kan få tak i et foto av verket og har du et foto vi kan bruke av deg?

    (illustrasjonsbildet er hentet herfra)

  • Hadia Tajik om «Livets dans»

    Hadia Tajik om «Livets dans»

    Hver uke presenterer Haugesund Kunstforening et kunstverk som har gjort inntrykk på personer tilknyttet regionen vår. Kulturminister Hadia Tajik har valgt «Livets dans» (1899 -1890) av Edvard Munch.

    17 år gammel stod Hadia Tajik ansikt til ansikt med «Livets dans» i Nasjonalgalleriet. – I ulike faser av livet har jeg vært alle disse kvinnene, sier kulturministeren.

    – Jeg synes tittelen er ganske beskrivende. Dette er livet i flere stadier. De dansende parene i bakgrunnen blir symboler på livets gang – fra det lekende, lette, men også de stille stundene til de dramatiske øyeblikkene. Disse skiftningene er selve livet og kvinnene, som jeg tenker på som ulike uttrykk for én kvinne, presenteres her i tre stadier.

    Livets-dans-1927

    – Hvilke følelser vekket verket?
    – Følelsen av å forstå uten å kunne sette ord på hva man har forstått, slik det i blant er med kunst. Man får en innsikt som ikke kan oppsummeres med ord, og følelsen av gjenkjennelse.

    – Hvordan vil du beskrive verket?

    – Hovedmotivet viser et dansende par sentrert i forgrunnen flankert av en kvinne på hver side i ytterkant av bildet.

    Den ene kvinnen er ung, dansende i hvit kjole. Ved siden av henne vokser blomster. Den andre kvinnen er sortkledd. Hendene har hun foldet passivt foran seg, kinnene er innsunkne og blikket nedslått. I bakgrunnen ser man flere dansende par.

    – Hvorfor kan du ikke glemme dette kunstverket?

    – Fordi i ulike faser av livet har jeg vært alle disse kvinnene.

    – Hvor viktig er visuell kunst for deg?
    – Visuell kunst er veldig viktig. Kunst engasjerer oss. Vi omgir oss daglig med visuelle virkemidler, og kunst er noe som de fleste har meninger om. Heldigvis! Det er en sterk ytringskraft i kunsten.

  • KL!NK

    KL!NK

    Kom og opplev den spennende kunstnergruppen KL!NK i Haugesund Kunstforening. Vernissasje fredag 10. mai kl.18:00!

    Kunstnergruppen KL!NK består av unge, nyutdannede metall- og smykkekunstnere. KL!NK hadde sin første utstilling i 2010 og fikk umiddelbar suksess. Utstillingene har fått svært gode omtaler og flere av kunstnerne er allerede innkjøpt og representert i bla. Nasjonalmuseet, Trondheim- og Bergen Kunstmuseum.

    KL!NK ønsker å formidle den nye generasjonen metall- og smykkekunstnere. Arbeidene spenner fra smykker, objekter, bilder og utsmykninger. Håndverket står i fokus og gjennomførelsen av arbeidene holder et høyt teknisk og kunstnerisk nivå. I utstillingen «What comes around with KL!NK and friends» har gruppa valgt å jobbe med temaet funnet objekt. Dagligdagse og kjente elementer settes sammen i en ny kontekst og nye uttrykk skapes.

    Kunstnergruppen KL!NK fungerer som et demokratisk kollektiv, hvor hver utstilling har en kuratorgruppe som tar seg av alt fra søknader, planlegging og gjennomføring. Kunstnerne har alle Master i visuell kunst enten fra kunsthøgskolen i Oslo eller fra Stockholm, med spesialisering innen metallarbeid.

    Alle medlemmene i gruppen bruker metallet som utgangspunkt, men kombinerer gjerne metall med et utall andre materialer som; tekstil, tre, stein og funnet objekt. Uttrykket har stor spennvidde fra bærbare gjenstander, til skulpturer, møbler og veggarbeider.

    KL!NK består av Anna Talbot, Helene Josefsen Linkosuonio, Kjetil Aschim, Anne Léger, Toril Bonsaksen, Benedicte Lyssand, Hedda Bjerkeli. Inviterte gjester: Janne Kruse, Signe Solberg, Kristine Sandøy