Stikkord: utstilling

  • Natural Selection

    Natural Selection

    Det ligger en historisk selvbevissthet i bunnen av Kosmos arbeider. Mediets historiske tyngde er nettopp det som gjør det interessant, som gjør det til en scene. Utstillingen Natural Selection presenterer et tverrsnitt av Kosmos produksjon i den grafiske teknikken mezzotint. Det åpenbart nostalgiske og historiske preget mediet fører med seg er viktige elementer i Kosmos billedverden. Utstillingens tittel peker både på utvalget av verk, og samtidig på dens underliggende tematikk- menneskets forhold til naturen sett gjennom kulturhistorien.

    Grafikkens historie er først og fremst illustrasjonens historie. Grafiske teknikker revolusjonerte kunnskapsformidling for religiøse, litterære og vitenskapelige formål, og ble først regnet som kunstneriske medier lenge etter at de ble teknologisk foreldet. Dette bakteppet er det Kosmos arbeider aktiviserer. Gjennom paradokser og anakronismer stokkes kortene i historien om menneskets posisjon i naturen. Utstillingen utfordrer både den kronologiske forståelsen av mennesket som siste og øverste nivå i evolusjonen, og samtidskunsten som siste og øverste nivå i kunsthistorien.

    Tom S. Kosmo er født i 1975. Han bor og arbeider i Bergen, og har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen (MA 2003-05). Arbeidene hans er kjøpt inn av bl.a. Nasjonalmuseet, Bergen Kunstmuseum og Nordnorsk Kunstmuseum. Kosmo har stilt ut omfattende i inn-og utland de siste årene, og kan nå også oppleves på Bergen Kunstmuseums permanente utstilling Kode Samtid, og den 68. Nordnorske Kunstutstilling 2014.

    Utstillingen Natural Selection vises også i Galleri Norske Grafikere i samme periode.

     

  • The Spring Collection

    The Spring Collection

    I utstillingen The Spring Collection viser Cato Løland arbeider jobbet fram på atelieret fra høsten 2013 til dags dato. Noen arbeider i utstillingen er i tillegg laget på stedet i løpet av monteringsdagene. Denne måten å bygge opp en utstilling er karakteristisk i Løland sitt kunstnerskap. Han legger til -og trekker fra – helt til rommet og arbeidene framhever hverandre og han finner den rette romlige komposisjonen, som en kan se på som en tredimensjonal måte å male på.

    I sin kunstneriske praksis er Løland interessert i spesifikke materialer og deres egenskaper. Han bruker ofte funnet eller masseproduserte varer, ikke bare på grunn av ubegrenset tilgang, men også for å kontekstualisere arbeidet.

    I The Spring Collection har Løland hovedsakelig jobbet med materialer som i utgangspunktet har en bestemt funksjon, f.eks anti-skli underlag, stillasnett, refleksvester osv. Alle disse nevnte materialene har en relasjon til det tekstile, enten måten det oppfører seg på eller hvordan det relaterer seg til annet tekstilt materiale. Anti-skli underlaget er et eksempel på det siste. Et materiale som vanligvis blir lagt skjult under et teppe for å holde det på plass for slik å hindre ulykker. Mange av materialene er kanskje ikke det man først og fremst tenker på som tekstiler, men for Løland er det like mye hvordan materialet oppfører seg eller hvordan det er bygd opp som er med på å plassere det i den tekstile verden. Interessen for materialer som har en funksjon for å hindre/varsle ulykker har vært utgangspunktet for denne utstillingen.

    I løpet av sin erfaring med de valgte materialene begynner han å eksperimentere og kombinere ulike teknikker, dekonstruerer materialene og arbeider fram formale komposisjoner med referanser til både maleri, tekstile og fotografiske tradisjoner.

    Cato Løland er født i 1982. Han bor og arbeider i Bergen og har sin kunstneriske utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen (MA 2007-2009). Han har hatt flere separatutstillinger på Bergenskanten og han har deltatt på en lang rekke kollektivutstillinger i inn- og utland. Nettside: catololand.blogspot.com

     

  • Magnar Moen

    Magnar Moen

    Magnar Moen (f. 1945) arbeider med abstrakt tegning som hoveduttrykk: «Mine tegninger er ikke knyttet opp til en gjenkjennelig ytre virkelighet. Tegneprosessen frambringer sin egen virkelighet, en virkelighet i stadig forandring med sine brudd, motsetninger og tvetydigheter. Alt blir til i møter mellom kolliderende karakterer. Det skapes en strøm av inntrykk. Noen fester seg og beholdes. Det gjelder om å bevare en nerve ved å holde kontakten med et emne, et emne som får kvalitet ved å avstå fra lyster til raffinement og delikatesser, men som heller tilføres næring ved å balansere intuitive og rasjonelle handlinger uten strenge forbud.»

    Magnar Moen er utdannet fra Kunst- og håndverkskolen i Bergen og debuterte i Unge Kunstneres Samfunn i 1974. Han har siden den gang stilt ut over hele landet. I 1987 ble han innkjøpt av Haugesund Billedgalleri. Han er flere ganger kjøpt inn av både Bergen Kunstmuseum og Norsk Kulturråd. http://www.magnarmoen.no

     

  • Simone Hooymans

    Simone Hooymans

    Is nature a memory we once had, and do we dream about it, or are we the once that are dreamed?

    Simone Hooymans (f. 1974) er opprinnelig fra Nederland. Hun studerte ved Kunstakademiet i Arnhem, Nederland, men har de siste årene bodd i Norge, nærmere bestemt i Ålvik, Hardanger.

    Simone Hooymans arbeider med tegning og animasjoner. Kunsthistoriker Helga Nyman knytter deler av Hooymans kunst til samtidens økologisk bevisste kunst: «Kunst som streber etter å skape en bevissthet hos betrakteren rundt vår negative innvirkning på omgivelsene og på naturen. Hooymans kunst har også paralleller til historiske strømninger som den norske nyromantikken, som kjennetegnes av en søken etter naturen som kontrast til det industrialiserte og tett befolkede urbane landskapet. De norske nyromantikerne interesserte seg også for menneskets ubevisste sjeleliv, for eventyr, og for forholdet mellom natur og sivilisasjon. Rent formelt føres tankene også til surrealismen. Slik som surrealistene, er også Hooymans interessert i forholdet mellom bevisstheten og underbevisstheten, eller rettere sagt grenseflaten mellom disse to. Slik arbeider hun med en slags underliggjøring i sine verk.» http://www.simonehooymans.com

  • KunstBABY!

    KunstBABY!

    Babyomvisningene er for babyer og barn opp til 2 års alder og deres foreldre.

    Fordi barna er så små vil disse omvisningene ha en løs form, og det er ingen påmelding. Vi ser på en aktuell utstilling i et tempo hvor babyene bestemmer takten. Babyvisningen er inkludert i museumsbilletten kr. 30,-. Barnevogner kan tas med inn i utstillingssalene.

    Program våren 2014:

    Tirsdag 28. januar kl. 12: SNØFRID HUNSBEDT EIENE, maleri, tegning & STEFAN CHRISTIANSEN installasjon
    Tirsdag 18. februar kl. 12: MAGNAR MOEN, kulltegning & SIMONE HOOYMANS tegning, animasjon
    Tirsdag 18. mars kl. 12: CATO LØLAND, tekstil & TOM KOSMO grafikk
    Tirsdag 29. april kl. 12: HANNE NIELSEN, ASTRID NONDAL, HILDE SVALHEIM, maleri & ÅSIL BØTHUN skulptur
    Tirsdag 27. mai kl. 12: VESTLANDSUTSTILLINGEN 2014, div. teknikker

    Les mer om programmet << her >>

  • Hallo Afrika! / Mellom det kunstige og det naturlige

    Hallo Afrika! / Mellom det kunstige og det naturlige

    Velkommen til vernissasje fredag 20. september kl. 18.00, i Haugesund Billedgalleri.

    Vi har gleden av å presentere utstillingen «Hallo Afrika!» av Torunn Skjelland i sal 1 og utstillingen «Mellom det kunstige og det naturlige» av Sissel Fredriksen i sal 2.

    I prosjektet Hallo Afrika! undersøker Torunn Skjelland (f. 1975, Oslo) den visuelle framstillingen av Afrika og afrikanere sett med vestlige «briller».

    Sissel Fredriksen (f. 1963, Tromsø) viser en serie nye tegninger i sal 2. Fredriksen har arbeidet med to ulike teknikker; «Frottage» – en form for avtrykk av gjenstander, og den mer tradisjonelle tegningen langsomt framstilt strek for strek.

  • Hallo Afrika!

    Hallo Afrika!

    I prosjektet Hallo Afrika! undersøker Torunn Skjelland (f. 1975, Oslo) den visuelle framstillingen av Afrika og afrikanere sett med vestlige «briller». Hun knytter eget dokumentarisk materiale samlet på reiser, sammen med funnet materiale fra litteratur, populærkultur, nyhetskilder og museer.

    Tilnærmingen er både analytisk og assosiativ, hvor det formale og dokumentariske danner en form for visuell antropologi. Gjennom uventede og tidvis usannsynlige sammenstillinger problematiserer hun elementer som har vært og er en del av vår kollektive vestlige historie.

    Utstillingen i Haugesund Kunstforening er laget spesielt med tanke på sal 1 (storsalen). Utstillingen er en blanding av malerier på vegg og lerret, samt et tekstilarbeid. Veggmaleriene henter inspirasjon fra Sør-Afrika og Gambia hvor fasademaleri er en viktig tradisjon. I Zululand, Sør-Afrika kan disse maleriene kun utføres av kvinner, og tradisjonen og teknikken overføres fra kvinne til kvinne. Maleriene forteller om familie-, stammetilhørighet og status i samfunnet. I Gambia har veggmaleri en helt konkret praktisk funksjon – å formidle hverdagsligheter og reklame til den store andelen analfabeter.

    Torunn Skjelland er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen (1997-2001). Fra 2003-2005 var hun del av duoen Vestlandske Kunstmisjon. Hun har hatt separatutstillinger i Bergen Kunsthall (2006), på GalleriGathe, Bergen og Galleri N. Bergslien i Eidfjord (2008), og på Hå Gamle Prestegard (2013). Hun har utført flere utsmykningsoppdrag og er innkjøpt av bla. Norsk Kulturråd.

     

  • Mellom det kunstige og det naturlige

    Mellom det kunstige og det naturlige

    Sissel Fredriksen (f. 1963, Tromsø) viser en serie nye tegninger i sal 2. Fredriksen har arbeidet med to ulike teknikker; «Frottage» – en form for avtrykk av gjenstander, og den mer tradisjonelle tegningen langsomt framstilt strek for strek. Kunstneren er opptatt av de motsetningene det er mellom de ulike uttrykkene, både visuelt og teknisk. Sissel Fredriksen har også sammenstilt to ulike visuelle elementer i arbeidene sine. På den ene siden naturen, og på den andre siden det menneskeskapte. Hun sier følgende om arbeidene sine:

    «For meg har naturen en sentral rolle i bildene. Naturen med stadige skiftninger; harmoni og så disharmoni, ro og så voldsom dramatikk, uro og så et fredelig øyeblikk. Aldri ingenting, alltid noe. Naturen som noe man er i, omgitt av, beveger seg i, tråkker på og som alltid er til stede. Naturen er også et slags åsted for tidligere hendelser, og et sted der det menneskeskapte griper inn. Tegneavtrykkene av ting – deler og biter, blir som en dokumentasjon på noe som har vært der, som et spor, en forsøpling, et fremmedelement. De har blitt løsrevet fra sin sammenheng og funksjon og har inntatt en fragmentert rolle der de inngår i naturen.»

    Sissel Fredriksen er utdannet fra SHKS (1986-89) og fra Vestlandets kunstakademi (1989-93). Hun har hatt separatutstillinger bla. i Tromsø Kunstforening (2004), Nordnorsk Kunstnersenter (2005 og 2010) og i Tegnerforbundet (2008). Hun har også deltatt på en lang rekke kollektivutstillinger i hele Norden.

  • Mot en høyere virkelighet

    Mot en høyere virkelighet

    Mari Slaattelid presenterer koloristisk briljante og tematisk utfordrende malerier i en gnistrende god festivalutstilling.

    Anmeldelse i Klassekampen av Mona Gjessing ( kultur@klassekampen.no )

    En av Norges største kunstnere, tidligere Carnegie Art Award vinner Mari Slaattelid, stiller for tida ut rundt 20 oljemalerier i 100-årsjubilanten Haugesund Kunstforening. Slaattelid fyller den lyse hovedsalen og en mindre tilstøtende sal med koloristisk briljante, utpreget stofflige og tematisk utfordrende malerier. De fleste tilvirket spesielt for den aktuelle filmfestivalutstillingen, enkelte produsert i forbindelse med mønstringen i Kunstnerforbundet i Oslo for snart to år siden.

    «Himmelsentrum» handler, kort fortalt, verken om astronomi eller om meteorologiske forhold, men, i det store og det hele, om den evig aktuelle kampen – både i oss selv og i samfunnet for øvrig -mellom edelhet og usselhet, mellom å strekke seg etter idealer eller å avfinne seg med litenhet. Til en viss grad peker bildene på fraværet av en felles kosmologi, og en del av motivene er, kanskje som en konsekvens av den uklare situasjonen vi lever i, av det mismodige, stille slaget.

    Enkelte av bildene handler om andre typer problematikker. I et bilde som «Festival» skinner, for eksempel sorg­ munterheten gjennom: Visst blafrer de lilla vimplene livlig som en vannrett midtakse i bildet, men i fargesfæren gråfiolett skapes ikke den helt store følelsen av feiring og spennende kåringer.

    Forøvrig tenker jeg at den filmen som høstet flest priser på filmfestivalen i Haugesund i år matcher nettopp dette bildet godt: Dag Johan Haugeruds «Som du ser meg» -en dypsindig, etterlengtet og tvers gjennom gjenkjennelig film for de av oss med følelsen av at det først og fremst er særegne strukturer i eget sinn som står i veien for å passe inn. Sorry for my english.

    De sterkeste bildene i utstillingen knytter seg til bearbeidinger av eller allusjoner til tematikken og utformingen av et spesifikt takmaleri av den italienske maleren Giovanni Battista Tiepolo (1696-1770). Maleriet har tittelen «La Virtù e la Nobiltàvincono l’Ignoranza» (Dygden og et nobelt sinnelag seirer over uvitenheten).

    Alle bildene er malt på aluminiums- og pleksiplater, bortsett fra tittelbildet, «Himmelsentrum», som er malt på lerret. I Tiepolos himmelmaleri representerer mennesket dygdene og demonstrerer hvordan det gode seirer over det onde. Slaattelid har lånt det symmetriske omrisset i det nevnte bildet, og i hovedverket på utstillingen, «L’ignoranza», inkorporerer hun – om enn ikke direkte – også en av figurene i Tiepolos maleri. En sjablongmessig svart figur malt som om den falt i kraftig tempo nederst mot kanten i den ene halvdelen av det loddrette, todelte bildet.

    I de øvrige bildene i serien knyttet til Tiepolos takmaleri er det oppdelingen av maleriflatene i to delvis fyldige, delvis transparente fargeflater, og omrisset av Tiepolos maleri som fungerer som en kjip, halvstygg ramme som går igjen.

    Bildet «Tiepolo, rosagul» er et av seriens perler. Fargekombinasjonene og malerienes faktur – det vil si overflatene og de underliggende sjiktene som skinner gjennom – er et direkte fysisk resultat av Slaattelids håndverksmessige, mesterlige utførelse.

    En engelsk oversettelse av Tiepolos bildetittel er malt inn som tekst i det smaragd­ grønne, himmelblå, beige og grå maleriet «The Triumph», og i likhet med «Himmelsentrum»  strutter motivet av en tillit til dygdene og nobelhetens kraft.

    l en del av de utstilte maleriene som ble laget til utstillingen i Kunstnerforbundet i 2011 er det tiltroen til kunsten og det ikke-materielles tilstedeværelse gjennom maleriet som dominerer. Staffeliene brukt som formelementer og energiske linjer i maleriene vitner om en viss tiltro til kunsterfaring og skapende arbeid som bidragsyter til et meningsfylt liv. I enkelte av bildene utgjør linjene i den skjematiske framstillingen av staffeliene de reine rakettliknende transcendenssymboler.

    Når det er sagt: Slaattelids malerier består, som nevnt, av mange sjikt og noen entydig kunstner er hun definitivt ikke. Jeg slutter meg med dette til et utsagn fra kunst­ kritiker Arve Rød, som i en årrekke har fulgt Slaattelid på nært hold, og som har produsert en velklingende tekst knyttet til årets festivalutstilling:

    «Himmelsentrum er, som Slaattelids kunst for øvrig, en invitasjon til å reflektere over kunst som noe udefinerbart og i positiv forstand «til overs» – noe som ligger mellom påståelighet og tvil, som finner et rom mellom på den ene siden det trivielle ved tingene og hverdagslivet, og på den andre et stort alvor, med potensial til å ta inn over seg liv og død».

     

  • Himmelsentrum/ Sky Centre

    Himmelsentrum/ Sky Centre

    Torsdag 15. august kl. 19.00 (dørene åpner kl. 18.30) åpnes utstillingen «Himmelsentrum/ Sky Centre»  med malerier av Mari Slaattelid (f. 1960) i Haugesund Billedgalleri. Det er med stor glede at Haugesund Kunstforening ønsker Mari Slaattelid velkommen som årets filmfestivalutstiller 2013. 

    Slaattelid er utdannet ved akademiene i Bergen, Düsseldorf og Oslo, og regnes som en av de fremste norske kunstnerne i sin generasjon. Hun har stilt ut ved og er representert av sentrale norske og nordiske  kunstinstitusjoner, som Astrup Fearnley Museet, Nasjonalmuseet, Louisiana (Humlebæk), Statens  Museum for Kunst (København), og Kiasma (Helsinki), og er innkjøpt av en rekke private og offentlige  samlinger i Norge og utlandet.

    Mari Slaattelid arbeider hovedsakelig med maleri, men også tegning og fotografi. I maleriet vektlegger hun billed-ideens samspill med uttrykkskraften i farge og overflate. Bildene kan ha innslag av tekstfragmenter, logo-lignende figurer og ornamenter, eller de kan være rene landskaper. Slaattelid benytter gjerne konkrete verk fra kunsthistorien som portaler til resonnement om bilder, og til den tvetydige, men fundamentale verdien kunst har i den store sammenhengen. Skribent og billedkunstner Arve Rød introduserer oss for Mari Slaattelids kunstnerskap i en tekst skrevet spesielt for Filmfestivalutstillingen:  «I utstillingen i Haugesund Billedgalleri åpner Slaattelid for en samtale med den italienske senbarokk-  eller rokokkomaleren Gianbattista Tiepolo, og hans verk «Dyden og et edelt sinn seirer over uvitenheten»,  et takmaleri utført i Palazzo Manin i Venezia på 1740-tallet. […]

    Gjennom bilde etter bilde i utstillingen lar Slaattelid originalmaleriets symmetriske omriss, med og uten figur-silhuettene, fremtre som abstraherte pekere til utgangspunktet. Motivet er redusert til et tilnærmet monokromt, relativt flatt maleri, med grafisk harde kontraster mellom fargefelt som øker scenens  dramatisk konfronterende innhold: kampen mellom det opphøyde og det uverdige.

    Sammen med andre former som illuderer åpninger for lys, så som toppunktet i kuppelen i en basilika, legger «Himmelsentrum» til rette for en samtale om kunst som et kraftfelt for både den enkeltes innsikt i  seg selv, og om ideen om et edelt, opplyst fellesskap. Slaattelid benytter seg av bilder fra lavkultur og fortidskultur (historisk kunst); ikke nostalgisk eller i ærbødighet, men for å kritisere og peke på sider ved tiden vi lever i. Tiepolo fremstiller på en umiddelbar og liketil måte det vi underslår, ikke tillater oss å  problematisere, eller som vi holder oss for gode for – som kampen mellom det gode og onde.

    «Himmelsentrum» er, som Slaattelids kunst for øvrig, en invitasjon til å reflektere over kunst som noe udefinerbart og i positiv forstand «til overs» – noe som ligger mellom påståelighet og tvil, som finner et rom mellom på den ene siden det trivielle ved tingene og hverdagslivet, og på den andre et stort alvor,med potensial til å ta inn over seg liv og død.» (utdrag fra teksten) Mari Slaattelid presenterer utstillingsprosjektet slik:

    HIMMELSENTRUM/ SKY CENTRE:
    «Utstillinga er sett saman av rundt 20 bilete, i hovudsak maleri i olje på aluminiums- og pleksiplater. Bilda varierer i storleik frå 180 x 180 til 50 x 60 cm. Ein del av arbeida knyter seg til eit spesifikt takmaleri av Giovanni Battista Tiepolo (1696-1770), med tittelen «La Virtù e la Nobiltà vincono l’Ignoranza»/ «Dygda og eit nobelt sinnelag sigrar over fåkunna». Tiepolos maleri er eit karakteristisk himmellandskap og ”forsvinningsnummer” der menneske representerer dygdene og set i scene korleis det gode sigrar over det vonde. Ut av dette teatret har eg lånt det minst underhaldande, det symmetriske omrisset, og viljen i det slutta formatet til å presentere ein heilskap, ein kosmologi. Eg har repetert Tiepolo i ulike format, i ståande og liggande versjonar, i distinkte, skarpt definerte fargar. Maleria er utan andre av Tiepolos sjanger-kjenneteikn enn innkransinga av eit ”verds-bilde” og ei problemstilling, men dei er delte på midten mellom grått og gult, orangeraudt og raudlilla, blått og grønrosa, slik Tiepolo deler bildet i to når han stiller det låge opp mot det høgverdige.

    Omrisset eg har brukt er ein litt inflatert grafisk figur med minningar om reklameskilt og kommodespeglar ingen vil ha. I himlinga i eit veneziansk palass er forma eit slags arkitektonisk rest-areal og ei negativ form, eit asurblått auga i sentrum av taket, innanfor rokokko-eller barokkrammene sin siste sirkel.

    For meg har takforma vore ein ny tilgang til landskapet, som eg alltid er ute etter. Når ein i bilde etter bilde held fast ved samme form, fristiller ein seg på andre felt, til dømes i arbeidet med å byggje ein karakter av få og optimalt verksame fargar. Tiepolo set motsetnader i scene på blå botn, eit himmelsentrum i rommet, eit landskap for vektlause. I parafrasene har eg sett mi lit til fargearbeidet, ekstasen i det stilleståande, konfrontative, todelte. Når horisonten reiser seg, er den eit hjørne å runde: Tiepolos omriss dreg med seg minnet om at dette er landskap. Allegorien er erstatta av to fargar langs ein akse midt i bildet og tablået er henta ned frå taket til augnehøgd på galleriveggen.»

    Mari Slaattelid